Månedens tonekunstner
Foto: Espen Mortensen
Bratsjist Juliet Jopling er månedens tonekunstner.
Bratsjisten Juliet Jopling ble født i Colchester, Essex i 1972. Hun vokste opp i en idyllisk landsby med det passende navnet Fingringhoe, i et hjem med mange bøker, mye musikk og ingen tv. Foreldrene spilte ikke selv, men de var opptatt av at alle de tre barna skulle ha glede av å spille et instrument. Spesielt mor var veldig god til å oppmuntre til mye øving. Hun var såpass overbevisende at alle de tre Jopling-søsknene fortsatt spiller profesjonelt den dag i dag.
Foto: Familiekvartetten (privat)
Juliets Tante Louise derimot var profesjonell fiolinist og lærer. Hun organiserte musikkurs i hagen til Juliet hver sommer, og her møttes et titalls barn og ungdom for å spille sammen. Faren grunnla også Colchester Youth Chamber Orchestra for at hans barn skulle ha et sted å spille. Juliet var på den tiden fiolinist og var konsertmester både i dette orkesteret og etter hvert også i Essex Schools String Orchestra. Som 11-åring fikk hun stipend på Royal College of Music, og hver uke tok hun toget inn til London for å ta spilletimer.
Etter hvert viste bratsjen seg fram for henne, med den varme tonen og fokus på innmaten i musikken. Juliet hadde mye glede av å spille på kammermusikk- og orkesterkurs og å treffe andre likesinnede, men hun var skoleflink og hadde ingen mål om å bli profesjonell musiker. Et møte med en pessimistisk kursleder endret på dette. Juliet fikk beskjed om at hun ikke hadde det i seg å gjøre jobben som trengtes for å bli profesjonell musiker. Fra det øyeblikket snudde intensjonene. Juliet ville bli bratsjist.
Foto: Juliet 19 år (privat)
Parallelt med økonomistudier på universitetet i Cambridge, spilte Juliet kvartetter, solokonserter og vant muligheten til å spille Waltons bratsjkonsert med The Philharmonia. Etter Cambridge, med en bachelorgrad i økonomi i baklomma, reiste hun til Salzburg for å spille bratsj dag og natt. Her kunne hun fordype seg i solorepertoaret, delta i konkurranser og spille i Camarata Academica under Sándor Végh.
I 1998 dro Juliet tilbake til London for å frilanse, spille kammermusikk og solokonserter og generelt leve det glade bratsjlivet. I fem år spilte hun og turnerte med bl.a. Ensemble Sándor Végh, Ensemble Modern, Chamber Orchestra of Europe og andre internasjonalt anerkjente ensembler. I løpet av reisene møtte hun en rappkjeftet, nordlandsk fiolinvirtuos, og i 2003 ble Juliet og Arvid Engegård et par. For å lette pendlerveien mellom London og Harstad, flyttet de i 2004 til Oslo, der de fortsatt bor sammen.
Foto: Juliet og Arvid i Lofoten ca. 2004 (privat)
Juliet brukte noen år på å etablere seg i en ny by. Hun var nå stemor til to gutter, ble gravid og forsøkte samtidig å finne sin egen vei som musiker i et nytt miljø. Det Norske Kammerorkester med Terje Tønnesen ble redningen, og hun kunne igjen føle at hun levde et godt liv som musiker. Hun grunnla i denne perioden Oslo Quartet Series sammen med Berit Cardas og Liv Hilde Klokk, og også Nordberg Strykeorkester sammen med en gjeng likesinnede i nabolaget. Juliet er stolt over at begge disse kulturinstitusjonene lever i beste velgående i dag.
I 2006 satt Juliet, Arvid, Atle Sponberg og Jan-Erik Gustafsson under midnattssolen i Lofoten og bestemte seg for å spille kvartett. Engegård-kvartetten feirer i år 20 år og har i den anledning sluppet innspillinger av samtlige 26 Mozart-kvartetter på LAWO Classics. Neste år skal kvartetten feire Beethoven-jubileet med tre helgefestivaler. Her skal de fremføre samtlige av Beethovens strykekvartetter og presentere et portrett av Beethovens liv gjennom tre epoker.
Foto: privat
Juliet ble tilbudt jobb som solobratsjist i Den Norske Opera & Ballett i 2014, og hun har jobbet i orkesteret fram til i år. Fra november blir hun igjen frilanser og ser fram til å leve det gode bratsjlivet som kammermusiker og festivalarrangør. Musikk-Norge får mye å glede seg over når Juliet skal bruke sin skaperkraft til å bygge kunstneriske prosjekter sammen med et stort antall fantastiske kunstnere fra mange genre,
Juliet bor på Nordberg sammen med samboer Arvid og et grønnsaksbed på størrelse med en middels orkestersal. Om noen trenger poteter, er det bare å ta kontakt!
(Skrevet av Clare Farr)
Foto: Grønnsakshagen (privat)