Månedens tonekunstner
I dammen i hagen. Foto: Monica Strømdahl
Sopran Eir Inderhaug er månedens tonekunstner – en av våre mest allsidige og innovative scenekunstnere. Hun er etterspurt som solist, og er samtidig en utrettelig skapende kraft, både på scenen og hjemme i hagen – hvor hun blant annet driver sin egen melormfarm!
Eir vokste opp i Sandnes i et miljø hvor sanginteressen ikke akkurat blomstret. Heller ikke hjemme ble hun oppmuntret til å synge – tvert imot mente moren at hun burde spille bratsj! Heldigvis ble det kortvarig, og det er vi glade for i dag.
Hun jobber nå som frilanssanger og bor i Oslo sammen med sin mann og tre barn – i tillegg til fem høner, fem kyllinger, rypefugler på soverommet og japanske koi-fisk i en hjemmelaget dam på 10.000 liter i hagen. Drømmen er et småbruk, og for Eir er graving i jorden en viktig kontrast til det mer svevende kunstneriske arbeidet. – Å grave hull gir umiddelbart konkrete resultater i motsetning til å øve sangteknikk og pugge Italienske gloser sier hun med et smil.
Karrieren tok fart da Eir nærmest tilfeldig meldte seg på Talentiaden med Dan Børge Akerø – og vant. Over natten ble hun landskjent, men med bare to sanger på repertoaret valgte hun klokelig å bygge en solid faglig base ved Rogaland Musikkonservatorium.
Lengselen etter å jobbe scenisk var sterk, og et avgjørende veiskille kom da hun fikk lærlingkontrakt ved Rogaland Teater under Eirik Stubø som teatersjef – for egentlig var det skuespiller hun drømte om å bli.
Men etter et godt råd fra Arne Fagerholt – Studer opera, så har du et ordentlig kunstfag. Da kan ingen ta deg på middelmådighet. – valgte hun å ta utdanning ved Operaakademiet i København.
Siden har hun vært engasjert ved operaene i Düsseldorf, Nürnberg, Bayerische Staatsoper München, Komische Oper Berlin, La Monnaie, Semperoper Dresden og i Zürich, og sunget et bredt spekter av sopranroller. Et spesielt øyeblikk og et vendepunkt i karrieren var da hun sang Gepopo i György Ligetis Le Grand Macabre i en jubileumskonsert i Nürnberg – et verk og en rolle som senere ble hennes varemerke og som hun fikk kritikerprisen for i 2014.
Som Gepopo i Le Grand Macabre. Foto: Gherciu Serghei
Etter fem intense år i Tyskland vendte Eir tilbake til Norge, og hun har siden vært en sentral aktør i skjæringspunktet mellom opera, teater, musikaler og egenproduserte forestillinger. Et av hennes mest banebrytende prosjekter er en KI-basert forestilling Chasing Waterfalls utviklet i samarbeid med dataspesialister. Hun var den første i verden som ga sin stemme til KI modeller knyttet opp mot chatGPT hvor hennes KI-stemme improviserer melodi og tekst live. Forestillingen reflekterte rundt hennes stemme og kunstnerskap. Prosjektet hadde premiere ved Semperoper Dresden og Hong Kong allerede i 2022 – og var forut for sin tid.
Hun er også kjent som Gudrun i Stiklestadspelet, en rolle hun har spilt i mange år, Solveig i Peer Gynt-spelet på Gålå, og som Nattens dronning i utallige oppsetninger både på Den Norske Opera og internasjonalt. Med sin kraftfulle og lyse sopran har hun gjort seg bemerket i store roller verden over.
Eir Inderhaugs egenproduserte forestilling Jeg er Lucia tar opp Me Too-temaet i operaverdenen og er et viktig bidrag i samfunnsdebatten.
I dag er Eir Inderhaug kunststipendiat ved Norges musikkhøgskole, der hun undersøker utfordringene og mulighetene for kvinner i operaverdenen etter fylte 45 år. Hun problematiserer de snevre rollemønstrene i operafaget – der modenhet og erfaring ofte ikke får plass. – Det finnes få roller for lyse sopraner med myndighet, livserfaring og kraft. Vi finnes ikke lenger. Det vil jeg gjøre noe med, sier hun.
I stipendiatprosjektet utvikler hun blant annet forestillingen Veslemøy – Helheim, som tar fortellingen om Veslemøy videre, og gir plass til det ville, vise og voldsomme i kvinneskikkelsen.
(Skrevet av Ellen Sejersted Bødtker)
Foto: Jørgen Braastad