Månedens tonekunstner
I leiligheten i Homansbyen. Foto: Clare Farr
Månedens tonekunstner er tenoren Knut Skram. Han er æresmedlem av Norsk Tonekunstnersamfund.
Knut Skram, sønn av en fiolinspillende prest og sangutdannet prestefrue, ble født i 1937 på Sæbø i Hjørundfjorden. Faren hadde studert til å bli veterinær i Tyskland, og da tyskerne kom til Sunnmøre kom han i krangel med dem på deres eget språk. Familien måtte forlate prestegården og ble utvist til Nordfjord fram til krigen var slutt. I 1953 fikk faren ny prestejobb i Sogndal. Det var her Knut begynte å synge og spille gitar, men den gang var det populærmusikk som var den foretrukne sjangeren.
I 1957 reiste Knut til Amerika for å tilbringe ett år som cowboy på sin onkels ranch i Montana.
Med onkel og tante på ranch. Foto: Privat
Han ønsket seg ikke hjem ved årets slutt, og bestemte seg for å studere arkitektur i fem år på «Montana State University», nær Yellowstone Park. Her spilte han gitar i en country-trio, sang i tre kor og spilte kontrabass til dans på de lokale highskolene på lørdager. Universitetet hadde en flott musikkavdeling, og før Knut ble ferdigutdannet arkitekt hadde han rukket å fremføre flere operaer, sunget to solokonserter og vært med i flere musikkonkurranser.
Knut Skrams eksamensoppgave som arkitekt - en tegning av et operahus. Foto: Privat
Han returnerte til Norge med arkitektgrad, og fikk nærmest umiddelbart et stipend som gjorde det mulig å studere operasang i ett år hos Professor Lohmann i Tyskland. Allerede året etter, i mars 1964, sang Knut sin debutkonsert i Universitetets Aula med Robert Levin på piano. Debutkonserten fikk strålende kritikker. Disse ble raskt fanget opp av Operaen, og tre dager etter debutkonserten tilbød de ham fast ansettelse. Knut debuterte ved Den Norske Opera i rollen som Amonasro i Aida samme høst.
Som Scarpia med Placido Domingo. Foto: Erik Berg/DNOB
Av alle de rollene Knut har behersket, har han mange favoritter. Til å begynne med var det Mozart som var den største og mest minnerike. Han sang Figaro på Glyndebourne sammen med Kiri te Kanawa i 1973 og hadde roller på Glyndebourne i hele ni sesonger. Etter hvert ble Verdi også en favoritt, spesielt rollen som Simon Boccanegra som han sang først i DNO i 1985. Knuts absolutte favorittrolle er Scarpia i Tosca. Den sang han for første gang i 1982, så sammen med Plácido Domingo på DNO sent på 80-tallet, og det var også den rollen han sang på sin avskjedsforestilling i 2000.
Utenfor Den Norske Opera. Foto: Grappa
På 2000-tallet reiste Knut Europa rundt som ariktektjurymedlem for det nye operabygget som skulle bygges i Bjørvika. Med arkitektutdannelse og operaerfaring i lommen måtte han stadig hoppe opp på Europas operascener for å vise fram akustikken til resten av juryen. Vi skal nok gi ham mye av æren for at akustikken i Operaen ble så bra som den ble. Knut har fått mulighet til å synge i den nye Operaen, blant annet i oppsetningen av «Jorda rundt på 80 dager» av Gisle Kverndokk i 2010.
Da Knut ble ansatt i DNO i 1964 var det en nydelig primaballerina som het Hanne Thorstensen. Hanne ble i 1966 Hanne Skram. Etter at datteren Kristin ble født i 1968, fortsatte Hanne å danse store roller. Når sønnen Henrik ble født i 1973, sluttet hun som primaballerina. Da snekret handymannen Knut en ballettskole til henne i underetasjen der hun underviste. Knut ble enkemann i 2017 og bor nå i Homansbyen. For to år siden ble han kjæreste med Trulte Skavhaug, mangeårig leder i Galleri LNM og som har kjørt Rally i Monte Carlo. Snart skal de på sin første tur til Spania sammen. Knut lager kniver, snekrer og har 6 barnebarn.
(Skrevet av Clare Farr)
Knivhåndverk. Foto: Clare Farr