Månedens tonekunstner
Foto: Morten Krogvold
Pianist Håkon Austbø er månedens tonekunstner.
Håkon Austbø debuterte i Universitetets aula som 15-åring, og utviklet seg senere til å bli en av de fremste tolkerne av Olivier Messiaens fargerike og krevende klavermusikk.
Austbø vokste opp i sølvbyen Kongsberg sammen med tre søstre, mor og far – og et gammelt Rønisch-flygel som ble hans beste venn. Allerede som fireåring begynte han å utforske pianoet på egen hånd, uten lærer.
I småbymiljøet fantes det lite inspirasjon for klassisk musikk. Uten særlig støtte hjemmefra fikk den unge Austbø utvikle seg i fred og ro – helt uten heiagjeng. Faren var riktignok amatørpianist og kom så langt som til Griegs a-mollkonsert, men i familien var det egentlig ingeniør eller tannlege som ble sett på som de mest respektable yrkesvalgene.
Som elleveåring fikk han sin første lærer, Hildegunn Reuter. Hun kom sporadisk til Kongsberg, og når hun først var der, var Håkon klar til undervisning. Senere reiste han selv til Ås musikkskole for å ta timer hos henne.
Som 17-åring dro han til Paris for å studere musikk. Der åpnet det seg et helt nytt univers. Han fikk høre store pianister som Rubinstein og Richter – opplevelser som skulle bli avgjørende for hans egen kunstneriske utvikling.
Student i opprørets Paris
Våren 1968 befant Austbø seg plutselig midt i det politiske opprøret som rystet Paris. Han hadde mange venner i det radikale miljøet, og de spilte konserter på fabrikker og i studentmiljøer. Demonstrasjonene ble ofte møtt med tåregass fra politiet, men engasjementet ga seg ikke av den grunn, og studentene okkuperte en periode konservatoriet i Paris.
Det var en dramatisk tid med farlige situasjoner, men også en periode som ga Austbø dyp innsikt i politikk og filosofi. Han oppdaget blant annet Theodor W. Adornos estetiske tenkning om forholdet mellom kunst, natur, historie og samfunn.
Møtet med Messiaen
I 1970 kom vendepunktet i Austbøs unge karriere. Han vant den internasjonale musikkonkurransen Concours de la Guilde Française des Artistes Solistes der han blant annet fremførte utdrag fra Messiaens «Tyve betraktninger over Jesus-barnet».
Håkon tok pianotimer med Yvonne Loriod, Messiaens kone. Hun ble begeistret over hans tolkning og at han vant konkurransen, og tok straks kontakt etter konserten:
«Nå går vi til le Maître!»
Olivier Messiaen og Håkon Austbø. Foto: Gérard Chauvière.
Møtet med Olivier Messiaen utviklet seg til tre intense kvelder der komponisten selv presenterte sine musikalske ideer direkte for den unge pianisten.
Messiaen bestemte også at Austbø skulle delta i neste års konkurranse med hans egne verk supplert med pianomusikk fra det 20. århundret. Debussy, Jolivet og Stockhausen.
Denne kontakten ble avgjørende. Messiaens påvirkning ga Austbø en ny kunstnerisk retning: en analytisk og nesten orkestral tilnærming til klaveret – en tredimensjonal måte å tenke klang og struktur på.
London, New York og Juilliard
Senere dro Austbø til London og videre til USA med et Fulbright-stipend. Der studerte han blant annet hos pianisten og pedagogen Ilona Kabos.
Undervisningen kunne foregå på spektakulære steder – som i en hotellsuite i New York med flygel midt i rommet – og senere ved Juilliard School.
For den kunnskapstørste studenten ble biblioteket på Juilliard et paradis. Her slukte han musikklitteratur, og om kvelden kunne han spasere over til Philharmonic Hall for å høre verdens fremste musikere. Dirigenter som Pierre Boulez og New York-filharmonien stod på programmet.
For en ung musikkstudent var det et eventyr.
Turnéliv i Europa
Tilbake i Europa begynte konsertene å komme. Med en liten Volkswagen-boble reiste Austbø rundt på turné, støttet av impresarioen Gottschalk.
I København startet han kammerensemblet Trio du Nord sammen med Hege Waldeland og Ole Bøhn.
En begeistret anmeldelse av komponisten Klaus Egge i norsk presse åpnet dørene for en rekke konserter og turneer, både i Norge og internasjonalt.
På denne tiden bosatte Austbø seg i Amsterdam. Sammen med sin nygifte kone kjøpte han et halvt hus i et kunstnerisk miljø utenfor byen.
Trioen fikk stor suksess i Norge og opptrådte blant annet under Festspillene i Bergen en rekke ganger.
En brå stopp
Men i 1975 sa det plutselig stopp i klaverkarrieren. En sentral manager – som også representerte stjerner som Maurizio Pollini – valgte å ikke satse på Austbø.
I ettertid mener pianisten at hans sterke personlighet og originale uttrykk kanskje ble oppfattet som for voldsomt for et mer konservativt marked på den tiden.
Samtidig opplevde han motstand også i Norge. I kjølvannet av den politiske overvåkningen som senere ble kjent gjennom Lund-kommisjonen, fantes det mapper over politisk aktive personer. Blant dokumentene fantes også beskrivelser av den «radikale Austbø-familien».
Slike forhold kunne legge føringer for en karriere.
Tilbakekomsten
Etterhvert vendte han tilbake til Norge.
Håkon spiller i Universitetets aula. Foto: Kenneth Sporsheim.
Ravels pianokonsert ble etterhvert et av Austbøs favorittverk. Sammen med Oslo-Filharmonien og dirigenten Michel Plasson fremførte han konserten til strålende kritikker i norsk presse. Karrieren var igjen i bevegelse.
Kort tid senere fikk han også fremføre Messiaen under ledelse av Jukka-Pekka Saraste – dirigentens første møte med dette repertoaret. Austbø kunne da bidra direkte til tolkningen med sin førstehåndskunnskap fra komponisten selv.
Mer enn Messiaen
Selv om Messiaen lenge har vært Austbøs varemerke, har han alltid ønsket å arbeide bredere.
Han har viet stor oppmerksomhet også til Debussy, Ravel, Chopin, Brahms og Beethoven. Samtidig har han kjent på at forbindelsen til Messiaen nesten kunne bli en «tvangstrøye» – som om han hadde enerett på denne musikken.
Skrjabin og det metafysiske
I Alexander Skrjabins musikk oppdaget Austbø et nytt univers.
Komponistens arbeid med fargeskalaer, overtoner og harmoniske systemer åpnet et rikt og nesten mystisk klanglandskap. Skrjabins filosofi var ekstrem – ideen om at «jeg er verdens sentrum, og verden er det jeg sanser».
Selv for Austbø kunne dette bli en skremmende tankeretning.
Musikk som totalopplevelse
Sammen med designeren Rob van de Poel utviklet han også et spektakulært visuelt prosjekt der Skrjabins symfoniske dikt, Le Poéme du Feu ble iscenesatt.
Med 240 lamper foran scenen og ytterligere 360 lys i bakveggen skapte de en total kunstnerisk opplevelse. Forestillingen ble fremført blant annet i Haag, Amsterdam og Norge.
Da dirigenten Oliver Knussen så prosjektet i Amsterdam, utbrøt han:
«I have never seen anything similar. We have to stage this project.»
Det ble minst åtte oppsetninger rundt om i Europa.
Fuglene og naturen
Håkon på Island. Foto: Privat.
Arbeidet med Messiaens musikk førte Austbø også ut i naturen. Han begynte å fotografere landskapene der komponisten hadde hentet inspirasjon til sine berømte fuglesatser.
Han rakk å fortelle Messiaen om ideen før komponisten døde, og responsen var entusiastisk.
Prosjektet utviklet seg senere til en egen konsertserie i Norge der alle Messiaens klaververk, sanger og kammermusikk ble fremført i Kulturkirke Jacob.
Deretter kom to nye prosjekter med Messiaen og farger, denne gang i samarbeid med videokunstner Ricardo del Pozo. De ble fremført i Oslo i 2013, og deler av prosjektet kan sees i dokumentarfilmen «Et liv i musikken» på NRK TV.
Den tenkende musiker
Denne erfaringen – kombinasjonen av tolkning, refleksjon og forskning – førte videre til Austbøs neste prosjekt: «Den tenkende musiker», der han reflekterer over hva det egentlig innebærer å være utøver.
Boken «Motstrøms» ble utgitt i 2021 og er ført i pennen av Austbø.
1. påskedag i 2026 ble portrettprogrammet «Et liv i musikken» sendt på NRK 1, hvor Håkon Austbøs unike karriere er festet til lerretet.
(Skrevet av Ellen Sejersted Bødtker)
LYTT
Olivier Messiaen: 4 Etudes de rythme (Spotify)
Debussy: Reflets Dans l’eau fra Images (Spotify)
Skrjabin: Klaversonater (Spotify)
Magne Hegdal: Ars et Vita (Spotify)