Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad

Harpist Sidsel Walstad er månedens tonekunstner.

Sidsel Walstad ble født i Levanger i 1972 og vokste opp i Trondheim sammen med mor, far og to søstre. Søstrene hennes spilte fiolin og cello i det store strykermiljøet som fantes i Trondheim kommunale musikkskole. Sidsel derimot ville spille harpe. Før hun fikk lov til å sette i gang, måtte hun lære grunnleggende notekunnskap og piano. En gang i uken omdøpte mor og musikklærer Anne-Grethe seg selv til “Fru Olsen”, ringte på døra og hadde spilletimer med Sidsel. Etter en stund ble det grønt lys for harpetimer. Trondheim symfoniorkesters harpist, trønder-hollender Willy Postma, dro til Paris, plukket ut tre barneharper, puttet dem bak i bilen og kjørte hjem til Trondheim. Sidsel sine første harpetoner ble spilt som niåring på én av disse harpene. Dette var starten på det som etter hvert ble det store norske harpemiljøet rundt Willy Postma. Willy er fortsatt Sidsels harpelærer og mentor.

Som 13-åring fikk Sidsel sin første pedalharpe av sine foreldre. Det var en stor investering, noe Sidsel visste å sette pris på. Hun lovte foreldrene sine at hun skulle øve tre timer om dagen, og det holdt hun seg til. Allerede etter noen måneder øvde hun og Willy sammen på orkesterrepertoar. Sidsels første oppdrag i TSO kom kort tid etter, med Willy trygt plassert ved hennes side. Raderparet hang også sammen i feriene. Sommeren 1987 pakket Willy og Sidsel bilen og kjørte til Wien og “World Harp Congress”. Der hadde over 1000 harpister fra hele verden samlet seg. Dette var første gang Sidsel hørte en harpist, som ikke var Willy, spille live. Etter en intens uke lagde Sidsel sin ønskeliste over favoritt-harpeverk som hun la fram for Willy. En flerårig øveplan ble lagt, og da var det bare å kjøre på!

I 1991 flyttet Sidsel til Oslo for å studere på Norges musikkhøgskole. Der var hun den første harpestudenten på mange år, og fikk gjennomføre studiene sammen med sin trofaste lærer. I fire år satt Sidsel og øvde vegg i vegg med tubaistene, og kan den dag i dag kjenne igjen alle tuba-orkesterutdragene i orkesterlitteraturen. I disse årene åpnet frilansmarkedet seg. Oslo hadde ikke mange harpister å velge mellom, og Sidsel var heldig og fikk mange ulike spilleoppdrag, inkludert å spille sine første toner med Kringkastingsorkestret.

Allerede som 15-åring visste Sidsel at faste harpestillinger sjeldent dukker opp. Hun siktet seg inn på jobben i Operaen, som etter planen skulle bli ledig først av de norske orkesterjobbene. I 1999, etter masterstudier i København og USA, flyttet hun tilbake til Oslo, prøvespilte på den ledige jobben i operaorkesteret, og fikk den. Fire år senere åpnet det seg en ny, spennende stilling i Kringkastingsorkestret som passet Sidsel midt i blinken. Sidsel trosset truslene om nedleggelse av KORK, og valgte å bytte jobb. Siden har hun bidratt sterkt til Korks utvikling som medieorkester med dets store genrebredde og formidlingsevne.

Gjennom et utstrakt liv som solist og orkestermusiker, er det mange store opplevelser å se tilbake på. For eksempel da daværende sjefdirigent i Kork, Miguel Harth-Bedoya, spurte Sidsel om å spille Ginasteras harpekonsert sammen med orkesteret. Hun ringte umiddelbart til sin mentor Willy og spurte om råd. Willy sa, “det får du til, om du øver i ett år”, og det stemte. Det resulterende prosjektet med konsert og plateinnspilling er Sidsel svært stolt av. Et annet prosjekt som Sidsel trekker fram er samarbeidet med sin mann, slagverkeren Marcus Lewin, og komponisten Sindre Hotvedt. Konserten for elharper, trommesett og symfoniorkester, «First Date», har vært framført sammen med flere orkestre, er tv-innspilt og har introdusert en mengde ungdomsskoleelever for det søte samspillet som kan oppstå mellom harpe og slagverk.

Sidsel bor på Grünerløkka sammen med mannen, Marcus. I tillegg til jobben i Kork og en utstrakt solistvirksomhet, underviser hun unge, lovende harpister i næringslokalet i borettslaget. Undervisningen skjer i Willy Postmas ånd, og med en god dose rytmisk musikk på toppen. Hennes “barn” inkluderer to bonusbarn, 5 tantebarn, 7 harper, minst 25 konsertkjoler og et belyst glasskap full av en utalllig mengde glamsko!

Hjemmeside: www.sidsel.no

(Skrevet av Clare Farr)